Forsiden Om meg Andre utvekslingsblogger Bilder Videoer

Kjære Anne <3

22.03.2014 @ 21:08 i I USA 2 kommentarer

Nå er det flere dager, uker og måneder siden du dro. Men du dro for en stund siden og du bor nå hos en ny, hyggelig familie i USA. Og det skal du gjør i noen måneder til, før du kommer hjem igjen. Det tok litt lang tid for meg før det gikk opp for meg at du skulle være borte et helt år, men det gjorde det til slutt og jeg savner deg så utrolig mye! For øyeblikket bor du så og si på andre siden av kloden, det er bare et lite vann som skiller oss. Bare lille Stillehavet som er skiller oss. Det er så rart at du ikke bor i nærheten. 

Jeg husker når du begynte på samme skole som meg. Det var i 9.klasse og du var litt sjenert i starten, men det tok ikke lang tid før vi ble venner og du var ikke sjenert lenger. Du byttet til samme klasse som meg og det var kjempe gøy at vi gikk i samme klasse resten av ungdomsskolen. Så var det søk om vi skulle søke på skole og vi begynte på forskjellige skoler. Vi så hverandre litt mindre enn vanlig, men jeg viste at jeg alltid kunne dra ned til deg og vi kunne kose oss masse.
Tiden har gått så fort. Helt fra du fortalt at du skulle dra til USA til at du reiste. Når du sa at du skulle ta andre året ditt i USA tenkte jeg at det var lenge til. Men tiden gikk så fort og plutselig stod vi på flyplassen og sa ha det. Nå har det gått enda lengre tid og jeg har sakte men sikkert begynt til å telle ned til du kommer hjem igjen. Jeg savner deg så mye og gleder meg masse til du kommer hjem igjen! Jeg håper du har hatt en fantastisk tid mens du har vært borte. Du har sikkert lært kjempe mye og opplevd hvordan det er å bo i utlandet. Jeg håper du fortsatt får en fantastisk tid mens du er der og koser deg masse.

 Vi sees på flyplassen når du kommer hjem igjen <3
Klem Kamilla 

I made it!

02.01.2014 @ 13:58 i I USA 0 kommentarer

I made it through my first semester of american high school!

Først og fremst vil jeg beklage til dere som syntes jeg har vært aaaalt for fraværende på bloggen; har hatt så mye annet å gjøre!

Det er knapt til å tro at jeg er ferdig med første skolesemester her i USA. Første semester på amerikansk high school, og om kun noen dager, går jeg inn i mitt andre - og siste, semester. Jeg har vært i USA i 146 dager, og bodd i Lee's Summit i 58 dager. Tiden går utrolig fort, og selv om jeg hadde en røff start så ser ting ut til å bare gå oppover, og det kunne jeg ikke vært mer takknemlig for!

Jeg har satt sammen en video av de veldig få videoene jeg har tatt i løpet av den tiden jeg har vært her - jeg bør virkelig bli flinkere til å ta flere videoer. Uansett! Hadde noen, og fikk lagd en video ut av det. Videoene er både i fra Harrisonville og Lee's Summit. And hey Libby, Suzie and Clint - you're famous now that all the crazy and funny stuff you do is on my blog!!!


Og, godt nyttår da folkens! Håper 2014 blir helt fantastisk, og at tida ikke flyr helt i fra meg. Jeg har det så bra her!

Black friday

29.11.2013 @ 23:52 i Blogg 0 kommentarer

Hei!

Jeg har nå opplevd min første, og kanskje siste thanksgiving. Fikk i tillegg oppleve black friday, noe som var utrolig morsomt å være med på.

Torsdag startet med at vi spiste et herremåltid av en annen verden, og herre jeg har aldri vært så mett før i hele mitt liv. Det var så mye god mat og mange nye smaker!

Når vi var ferdige med å spise, kom Libby og hennes pappa og hentet meg. Vi skulle nemlig ut for å shoppe! Det er en ny greie i år at butikkene åpner tidligere, noen åpnet allerede 4 på ettermiddagen, men de fleste ventet til iallefall 8 på kvelden.

Vi angrep først walmart, og kom ut derfra med fire tv'er og et surround sound system. Haha. Videre dro vi til en klesbutikk og stilte oss i kø. Når vi omsider var ferdig i den butikken, måtte vi stå i kø i en time bare for å få betalt. Latterlig..

Deretter fortsatte vi å kjøre rundt til forskjellige butikker, og kjøpesentre. Det var veldig underholdende å se på alle de gærne amerikanerene, og på world market var vi gærne selv siden vi ville være en av de første 100 til å komme inn, men jeg ble definitivt veldig utslitt! Gjengen jeg var med bestod av to yngre barn, tre på min alder, og faren til to av de. Var mye liv i bilen for å si det sånn, men innen 8 på morran, når de skulle kjøre meg hjem, så hatet alle hverandre og kjeftet på hverandre. Forståelig, haha. Var utrolig mange gode tilbud jeg fikk benyttet meg av, og jeg sparte vel ca 300 dollar. Men brukte også omtrent 300 dollar da, haha.

Et av våre mange mat/koffein stopp, haha.

Siste bilde tatt, tre på natta, før telefonen min døde haha.

Vertsfar måtte bare ta bilde av oss før jeg gikk og la meg og Libby dro hjem, haha.

Nå er klokka snart 5 på ettermiddagen, og jeg begynner å bli klar for å stå opp. Haha, definitiv en vellykket thanksgiving og black friday som jeg kommer til å huske for alltid!!

Memories

26.11.2013 @ 04:17 i Blogg 0 kommentarer

Stemninga kan virkelig ikke beskrives. Helt sykt! Savner football-season!

You've got all it takes to succeed.

14.11.2013 @ 09:25 i I USA 2 kommentarer

You might feel invisible. Maybe you don't have a lot of friends, and you might feel like you don't have anything to hold on to. Maybe you feel like giving up, or at least to stop trying. You might have forgotten to believe in yourself. Because that's the most important part. Believe in yourself, every single day. God believes in you, and loves you. Love yourself. Don't feel like you're not worthy. Because you are. You are a beautiful human beeing with the abilities and strenght of a hero. You are someones hero. You just have to believe it.

You're going to fall. Get back up again.
Stand firm in your beliefs. Cherish the little things. Trust your instincts. Stand up for yourself. Be honest with yourself. Laugh at yourself. Don't take anything for granted; life is a gift, not a given. People are going to hurt you. It's okay to cry. It's okay not to be okay. Smile through the tears. Get back up again. You're stronger than ever.
Don't let others define you. Dare to stand out. There is no right or wrong. You can be whoever you want to be. Because you're one of a kind.

You're beautiful. You're strong. You're worthy. You're loved.
You've got all it takes to succeed. Never forget that.

Alt er nytt

13.11.2013 @ 07:05 i Blogg 0 kommentarer

Har flyttet inn hos ny familie. Begynt på ny skole. Fått nye venner. Fått helt nye klasser. Blitt kjent med helt nye lærere. Det var ikke så skummelt som jeg trodde..og jeg klarer meg egentlig relativt bra!

Meg og Lara, fra den dagen jeg gikk rundt på HHS og sa ha det til alle lærerne og vennene mine.

Positivt med å flytte til ny plass: starbucks er nærmeste nabo <3

Et håpløst bilde fra assemblyen vi hadde på Veterans Day. Det var en utrolig fin assembly og jeg gråt av enkelte av tingene de viste oss hahah

Et lite gjesteinnlegg

10.11.2013 @ 23:44 i Blogg 0 kommentarer


Hei! 

Idag er det 100 dager siden jeg så deg, siden jeg klemte deg, siden jeg snakket til deg, siden jeg smilte til deg og jeg savner deg utrolig mye! Vi har veldig mange minner sammen, og flere skal det bli. Jeg føler meg utrolig heldig som har et slikt venneforhold som vi har. Jeg savner stemmen din, personligheten din, rett og slett deg! Selv om jeg kan snakke med deg via skype, chat osv, så savner jeg virkelig å snakke med deg personlig.Det er en av de tingene som jeg gleder meg mest til  å få kunne gjøre når du kommer hjem <3 Du er rett og slett min aller beste venn Anne Helene. Jeg lurer av og til på hva jeg ville gjort hvis vi ikke hadde kjent hverandre. Tross aldersforskjell, så klarte vi å holde kontakten oppe. og se på oss nå <3 det er ingenting som føles rart å snakke med deg om, og det er helt fantastisk! Du er utrolig støttende, og kommer kun med gode tips på de dagene hvor jeg kan ha det kjipt.. Du er en utrolig herlig person som jeg ikke ville byttet ut med noen som helst! 

Gud.. alt vi har gjort.. Alle photoshootene våres, hvor 70% av bildene er grimaser, haha. Alle overnattingene våres (som det er mange av). Vi har løpt til rema 1000 5 minutter før den har stengt kun for å få kjøpt brus og sjokolade.. Vi har dratt til burgerking veeeldig ofte (b'kool er tradisjon) fordi vi ikke ville være hjemme. vi har også tatt oss en liten trikketur (fordi vi kjedet oss) i oslo med en GPS som ikke funket hele tiden.. så vi måtte ta den i et åttetall, noe som folk så veldig rart på oss for.. ahhaha. Alle turene i stallen(e), og flere morsomme rideturer.. ahah. både med flyvende høyposer som var veedlig skumle og løpeturer tilbake for å rekke bussen hjem.. ahah. Men alt i alt så er du en utrolig fantastisk person som jeg er kjempeglad i! 

100 dager siden sist, 225 dager til vi sees igjen <3 Du får fortsette å kose deg utroolig mye i USA! jeg er kjempeglad i deg! <3

-Viktoria <3





Ny vertsfamilie

04.11.2013 @ 06:39 i Blogg 0 kommentarer

Hei!

Er lenge siden jeg har blogget ordentlig nå, og jeg har ingen teit unnskyldning å komme med..jeg er rett og slett bare alt for lat haha. Det har skjedd myyyyye de siste ukene, både positivt og negativt.

Jeg har..
..blitt veldig nær venn med Mackenzie
..flyttet ut fra vertsfamilien min
..bodd en helg hos Brianna
..lært å spille endel basketball
..bodd fire dager hos Mackenzie
..møtt hele familien til Mackenzie og fått så mange klemmer at jeg ble helt sjokkert
..møtt Molly og blitt bestevenner på to dager haha
..vært stuck med dødt bilbatteri når Mackenzie skulle være på jobb innen 30 min og vi var in the middle of nowhere
..vært vitne til at Mackenzies far låste nøklene til Mackenzie inn i bilen hennes når han skulle prøve å få bilen hjem og skifte batteri
..spist på verdens beste pizzarestaurant, Mazzio's (DE HAR CHOCOLATE CHIP PIZZA<33)
..spist på Mongolian Barbeque for første gang
..tie dyed for første gang
..fått meg kjæreste
..møtt min nye vertsfamilie
..vært i mitt første gedigne jentedrama i statene
..lagd applebutter i sju timer
..hatt film og bake-kveld med verdens beste Annie
..flyttet inn med liaisonen min
..og jeg har hatt noen av de beste og verste dagene i mitt liv. Det har vært tøft, men nå begynner jeg å bli klar for å flytte inn i min nye familie og starte på nytt igjen. Kontakten med mine nærmeste venner i Harrisonville er sterkere enn noen gang og jeg vet at jeg kommer til å fortsette å være i Harrisonville, samtidig som jeg skal jobbe for å få venner på min nye skole.

Meldingene som blir sendt mellom meg og venner sier virkelig alt som trenger å bli sagt hahaha. De er fantastiske!

Mongolian Barbeque! Kenzie og Molly fikk de som sto i midten og lagde maten til å gi meg en shoutout, uten at jeg visste det, så plutselig begynte han som lagde maten min å brøle "Listen up everybody, here you've got Anne, she is a foreign Exchange student from Norwaaaayy and her friends would like to tell her that she is the best friend they could've asked for! Give a big round of applause for AAANNNEE!!" herre det var flaut. Snilt av vennene mine da haha!

Meg, Kenzie & Molly! Our last high school footballgame together:(

Herlige Brianna!

Jeg er dessverre forferdelig til å ta bilder, så jeg må bare avslutte her. Om det er noe som helst dere lurer på; så ta kontakt med meg og spør, enten her eller på face/email!

Goodbye, Harrisonville.

03.11.2013 @ 06:13 i Blogg 0 kommentarer

and hello, Lee's Summit.

Ny familie er funnet; jeg er helt knust fordi jeg må dra fra vennene mine (og kjæreste-ish-typen min;) sorry mamma og pappa..), men jeg tror og håper at herfra kan det kun gå oppover. Heldigvis bor jeg ikke lengre unna Harrisonville enn 30 minutter. Men hvordan skal jeg overleve AP Calculus timene uten min kjære Mackenzie?
Mine amerikanske venner har virkelig vært helt fantastiske de siste dagene. Jeg kunne ikke bedt om bedre venner!

Jeg gir ikke opp enda...

28.10.2013 @ 07:24 i Blogg 1 kommentar

..for jeg har så innmari mye mer å gi.

Forskjeller

19.10.2013 @ 04:16 i I USA 0 kommentarer

Når man bor på andre siden av jorden, er det klart man etter en stund legger merke til et par forskjeller. Man kan vel si at USA og Norge ikke er så altfor ulike hverandre, men når det kommer til endel ting så har jeg hatt noen små "kultursjokk" som de kaller det. Jeg skriver ut ifra mine opplevelser, og hvordan ting er i byen jeg bor i, nemlig Harrisonville.

Skolen. Her har jeg slitt mest. Fra Nannestad vgs har jeg vært vant til ganske avslappede timer, der vi har lov til å bruke PC til det meste, og full frihet i friminuttene og lunsjen, og full frihet til å gå hjem fra skolen om man føler seg dårlig, og vi hadde også relativt lite lekser, og en overkommelig mengde med prøver/innleveringer. På Harrisonville High School, får vi lekser hver eneste dag, i absolutt alle fag. Man får karakterer på leksene, så man må finne seg i å gjøre de om man ikke vil ha en F. Man har også minst en prøve i uka i de fleste fag, og selvevalueringer, "extra points" oppgaver, og innleveringer. Man får ikke forlate skolen, og om man gjør det, så må man "ringe på" for å komme inn igjen, og forklare hvorfor man forlot bygningen og man får en "tardy" som det kalles. Er man for sen til skolen eller til en time? Da må man gå til attendance-office og få et tardy-pass for å få lov til å gå inn i klassen sin. For å få lov til å dra hjem fra skolen om man er syk, må man ha vitner på at man har kastet opp, eller man må ha feber. Man bytter klasserom hver eneste time og man har fem minutter på alt man vil gjøre på den tiden. Jeg har uflaks med min timeplan, slik at jeg har annenhver time i 200-hallway og 100-hallway. Dvs, jeg har aldri tid til å gå til skapet mitt eller på do, jeg må bare løpe til andre siden av skolen for å rekke timen min. Heldigvis er mange av lærerne her ganske avslappet angående akkurat det, og lar meg slippe å gå til attendance-office for å få et tardy-pass. Vi har ikke lov til å bruke elektronisk utstyr i timene, og i år er det første året de tester ut å la enkelte elever bruke pcer i noen timer. Og det syns visst alle på skolen er gørrkult, de er jo ikke vant til det. Karaktersystemet er også helt idiotisk. Får man under 60% på en prøve eller innlevering, så får man F. Som tilsvarer stryk.

Mat. Heerlighet så mye god mat de har i USA. Og så mange flere fastfoodkjeder enn i Norge. Før jeg reiste hit fortalte vmor meg at de sjelden spiste middag på fastfoodplasser, så jeg forberedte meg på å leve en forholdsvis sunn livsstil. Og joda, middagene våre er relativt sunne de, men det er småspisingen og alle turene til fastfoodplasser før og etter middag som sjokkerer meg. Vertsmor og vertsfar spiser fast food hver eneste dag. Det gjør heldigvis ikke jeg, fordi jeg har skole og andre ting å gjøre som ikke gir meg tid til å dra dit, men jeg spiser mye mer fastfood her enn hjemme. Sikkert opptil 4 ganger i uka. Og ja, jeg har lagt på meg for å si det sånn. Heldigvis er det bare tre uker til basketballtreningene begynner!!


Politikk. Min vertsfamilie er definitivt republikanere. Her går det i drittslenging om Obama 24/7, og de klager på absolutt alt som skjer i landet. De klager på at landet er for dyrt, men de klager også på at det er så billig her at alle meksikanerne kommer hit og ødelegger alt. Øhh..ja. Her har vi den amerikanske dobbeltmoralen. Republikanerne er relativt mye mer høylytte av seg enn demokratene, og vertsfar tøffer seg gjerne skikkelig når han er rundt demokrater, og lager unødvendig drama. Det synes han er innmari morsomt. Personlig synes jeg til tider det blir litt for mye negativitet i huset når det kommer til politikk, for de har absolutt aldri noe positivt å si, og hver gang noe skjer, om noen dør, eller en ulykke skjer - så er det visst Obama og ObamaCare sin skyld alt sammen.

Miljø. Det er veldig store skiller mellom småbyene og småstedene her. Og det er sinnsykt hvor skumle noen områder kan være. Vi har noen bydeler rundt Kansas City der det ikke finnes en eneste hvit person, noe jeg synes er ganske spesielt siden jeg er vant til en god miks mellom alle nasjonaliteter og hudfarger. Jeg var med og så på en volleyballkamp for et par uker tilbake, og på skolen vi var på, er det visst 99% mørkhudede, noe jeg la ganske så godt merke til haha. Denne bydelen er visst også relativt farlig å være i alene, og vertsmor lar meg absolutt aldri under noen omstendigheter dra dit uten en voksen person. Hun lar meg fint dra inn til Kansas City sentrum, men denne bydelen? Aldri i verden, hun lar meg ikke engang kjøre gjennom der med venner for å komme oss andre steder, da må vi ligge utrolig lavt. Det er også omtrent 3-4 nyhetssaker fra denne bydelen på tv hver eneste dag. Det er mye negativitet rundt mørkhudede på grunn av denne bydelen - noe jeg synes er synd.

Skolesport og skoleklubber. Ååh som jeg skulle ønske at Norge hadde dette. Det skaper så utrolig god stemning på skolen og man har lettere for å få seg venner. På HHS er football utrolig stort, og ALLE drar og ser på kampene. Vi har også andre sporter, som soccer, volleyball, cross country, track, wrestling, basketball, softball, baseball, tennis, osv. Tennis og softball har faktisk gått til State Championships i år noe som er utrolig stort for Harrisonville. Så vi gleder oss supermasse til å se hvordan de klarer seg i State! Vi har også andre aktiviteter, som band og show choir. Show choir er sinnsykt kult, det er som å se på Glee. De synger og danser og lager et innmari stort show. Det er utallige grupper på skolen også, som for eksempel Student Council (StuCo), Students Against Destructive Decisions (SADD), World Cultures Club, Key Club, Academic Club og mange flere. Selv er jeg med i Student Council og Students Against Destructive Decisions. På fredags morgenene har vi også en gruppe kalt FCA, som står for Fellowship of Christian Athletes. Her er jeg også med, og der gjør vi worship, vi snakker, og hører på foredrag. Det er en fin gruppe å gå i og det gjør alltid fredagsmorgenene mine bra :) School spiriten på Harrisonville High School er også helt syyyk!

Proud to represent, HHS <3

Religion. Det er utrolig svært her. Er du ikke religiøs, er du nesten litt snodig. Det er et stort mangfold av religioner, men kristendom er størst. Religion, kirken og ungdomsgrupper og liknende, er også mye mer sosialt her enn jeg er vant til. Ungdomsgruppen jeg går i er superbra og jeg trives så bra i den. Kirken jeg går i på søndagsmorgener er også utrolig fin! Vertsfamilien min er ikke noe sånn veldig religiøs, så jeg har valgt å gå i kirken på egen hånd, og jeg har også valgt selv hvilke kirker jeg vil gå til. Ungdomsgruppen var perfekt fra første dag, men jeg har prøvd et par forskjellige kirker på morgenen og funnet ut mye rart om forskjellig, og definitivt lært mye om meg selv og om religion, som jeg aldri hadde lært om jeg ikke hadde kommet hit.

Høflighet. Menneskene i USA er veldig høflige, og påpasselige med å si "sorry" til absolutt alt, haha. Kommer du såvidt borti noen på Walmart, så sier du unnskyld. Om du tråkker av noen skoa, som sikkert hadde vært en god nok grunn til å komme med et lite unnskyld i Norge, og ikke alltid det engang, så bør du virkelig legge deg flat her, rett og slett for å være høflig og vise at du respekterer andre og ikke mente å gjøre noe vondt. Når jeg nyser, så er det alltid noen som sier "bless you" til meg. Til og med når jeg er på Walmart uten noen jeg kjenner, så kan forbipasserende si bless you om de hører deg nyse. Det er også helt normalt å starte en samtale med tilfeldige mennesker ved bensinpumpene eller i butikker! Jeg snakket med en tilfeldig gammel dame på Price Chopper i fem minutter, og vi snakket om alt og ingenting og hun viste meg hvilke maiskolber jeg burde kjøpe. Haha. Alt i alt er folk veldig høflige her og også veldig imøtekommende. Det er definitivt lett å komme i kontakt med folk, men det er som folk sier, veldig vanskelig å få seg gode, varige venner. For det meste ender det med å bare være høflighet og småprat, og aldri noe dypere enn det.

USA er definitivt et snodig land, der dobbeltmoralen hersker over alt annet, men jeg elsker det her uansett. Det er så mye bra her, og jeg vil ikke engang tenke på å dra ifra alt igjen om åtte måneder!

 

Bildeupdate

18.10.2013 @ 08:41 i Blogg 0 kommentarer

Har jo bare verdens herligste venner når jeg har hjemlengsel da ??

Jeg lever!

14.10.2013 @ 05:49 i Blogg 0 kommentarer

Har bare skjedd så mye at jeg ikke har tenkt på bloggen i det hele tatt.

Hvordan endte hun opp her?

29.09.2013 @ 11:22 i Blogg 4 kommentarer

Hun som alltid var så hjemmekjær, så avhengig av det trygge. Hun som gråt når hun overnattet hos venner, hun som fikk dårlig samvittighet for å glemme påskeegget fra moren sin i et annet hus enn det hun skulle sove i, hun som spilte på sykdom når hun ble nødt til å sove borte, hun som aldri turte mer enn å drømme - hun som aldri trådde frivillig ut i verden. Drømmene var store, de var alltid der, men aldri dominerende. Det trygge var alltid det beste, og selv om drømmene på natterstid sendte henne til Australia, USA, ja - til og med Japan, så våget hun aldri mer enn det - å drømme. Hun spurte mammaen sin i sjuende klasse, om hun kunne få studere i utlandet når hun ble eldre; dagen etter lurte hun på hva i all verden hun tenkte på, og tenkte at noe slikt aldri ville skje - hun ville jo ikke skille seg ut.

Hun ble eldre, hun skapte seg en god omgangskrets av gode mennesker som ønsket henne godt - og hun bygde selvtillitt. Hun flyttet sju timer unna mammaen sin, for å bo med pappaen sin, og som den mammadalten hun var, skapte det i perioder fullstendig kaos i hodet hennes. Hun skaffet seg flere venner, uerstattelige venner, venner hun aldri kunne klart seg uten. Hun vokste mentalt. Hun ble etterhvert like mye en pappadalt som en mammadalt. Hun fikk en ryggrad, og lærte seg å kjempe for det hun ville. Og hun trådte ut av komfortsonen - hun reiste på sitt livs eventyr.




Jeg er denne jenta. Jeg er jenta som aldri hadde ryggrad nok til å stå for mine egne meninger - jeg fulgte alltid flokken og ville aldri skille meg ut. Jeg gjorde alt jeg kunne for å få oppmerksomhet i venneflokken og hjemme - men jeg turte aldri å trå en fot utenfor den trygge sirkelen. Jeg ville aldri være annerledes enn de populære og jeg klarte aldri å stå for meg selv når jeg ble kalt feig eller pysete - jeg ville ikke være den jenta som løp gråtende hjem til mamma og sladret når noen sa noe slemt til meg - men det var nettopp den jenta jeg endte med å være. Mamma var det trygge, hun kunne redde meg fra absolutt alt.

Barn kan være så utrolig ondskapsfulle mot hverandre i blant, noe jeg fikk kjenne mange ganger. De knuser hverandre med ord de aldri skjønner den virkelige betydningen av, og de ser aldri skaden de gjør. De vil så gjerne være best - de vil være populære, og det er vondt å se hvordan veien dit blir lagd. Noen er populære rett og slett fordi de er så snille at alle vil omgås de - men da er de desverre mer unntaket enn regelen. Jeg skulle så inderlig ønske at det var slik det fungerte, men i en verden der dobbeltmoral er vanligere enn moral, er det praktisk talt umulig. Barn vil alltid være barn, og noen vil alltid bli satt utenfor. Kanskje er de for smarte, eller kanskje er de rett og slett en trussel for de tilsynelatende populære? Kanskje er det de utstøtte barna som burde være de populære? Eller er de bare dømt til å være utenfor? Jeg var et av de barna som fikk føle hvordan det var å bli kalt stygge ord nesten hver dag - jeg fikk kjenne hvor stor innvirkning det hadde på hverdagen min og de kommende årene. Det var kommentarene som dyttet meg tilbake i komfortsonen min hver gang jeg våget å tenke på å gjøre noe annerledes.

Så hvordan endte jeg egentlig opp her? Jeg kommer fra en storby jeg aldri har følt meg hjemme i, og fire av mine barndomsår ble tilbrakt i en bygd fylt av dobbeltmoral og saueflokker som vokser seg større for hver dag som går. Klart det er et fantastisk sted å bo for enkelte, men ikke det riktige stedet for meg - til tross for mange herlige mennesker. Hvordan skulle jeg kunne være meg selv og leve ut drømmene mine når jeg følte skam over å tenke annerledes? Det var nettopp derfor jeg valgte å ta det store steget ut i verden, ved å flytte fra bygda til et helt nytt samfunn, sju timer unna.

Å flytte dit var det beste jeg kunne gjort for meg selv, og etter en nedtur i begynnelsen begynte det sakte men sikkert å gå oppover. Og det fortsatte å bevege seg oppover - og etter et år kunne jeg faktisk kalle meg selv noenlunde selvstendig og meningsfylt. Jeg turte endelig å stå for mine egne meninger og jeg følte meg annerledes - på en bra måte. Jeg begynte å tenke utenfor de trygge rammene og det var da et utvekslingsår krysset tankene mine. Og før jeg visste ordet av det, var søknaden innsendt og godkjent - og jeg satt på flyet til USA. Jeg kjempet så mange kamper med meg selv i løpet av den tiden jeg måtte vente før jeg kunne reise. I enkelte situasjoner ville jeg avlyse og bli hjemme - men en stemme i bakhodet mitt fortalte meg alltid at jeg ikke måtte gi opp så lett. Jo nærmere jeg kom avreise - jo mer tvilte jeg på meg selv. Hvordan skulle jeg klare dette? Hva om jeg ikke var sterk nok, hva om jeg ville reise hjem? Hva om alle kommentarene jeg har fått oppigjennom har vært riktige - hva om denne fremtiden ikke var ment for meg, hva om jeg er så A4 og kjedelig som barna beskrev meg som for så mange år siden?

Jeg sitter nå i USA og har vært her i over femti dager - noen dager har vært grusomme og noen har vært fantastiske. Jeg har tvilt på meg selv, og jeg har heiet på meg selv. Jeg har grått meg i søvn, og jeg har snakket til meg selv i speilet og fortalt meg selv hvor tøff jeg er som gjør dette. For det er jeg virkelig. Jeg er tøff som reiser fra alt kjent og kjært et helt år, for å bo hos en helt ny familie i en helt ny by. Jeg er tøff som turte å reise hit til tross for at jeg visste at alt ville være nytt og vanskelig. Jeg er tøff, som snakker engelsk hver eneste dag og driter meg ut minst to ganger om dagen fordi jeg bruker feil ord eller uttaler ting feil.

Et lite seiersrop fra meg til de som allerede i en alder av seks år fikk meg til å føle meg mindreverdig; JEG ER TØFF. Jeg er stolt av meg selv, og kommer aldri til å la noen eller noe senke troen min på meg selv igjen.

Vil også rette en stor takk til verdens beste familie som har støttet meg gjennom absolutt alt. Uansett hvor håpløs jeg har vært, har de alltid vært der for meg og aldri forlatt min side. Jeg vil også takke alle vennene mine - dere vet godt hvem dere er. Jeg setter så uendelig stor pris på dere alle sammen.

Jeg har vært i USA i over femti dager - og har over to hundre dager igjen. Og vet dere hva? Tanken får meg til å smile. Jeg elsker livet som utvekslingselev, og jeg elsker å endelig vise verden at jeg klarer noe jeg også. Jeg elsker livet.

50 dager i USA

27.09.2013 @ 07:48 i Blogg 0 kommentarer

50 dager har gått siden jeg sist var på norsk jord, og godt over 200 dager gjenstår før jeg kan sette beina der igjen. Og akkurat i dag, føles dette helt okei.

Jeg har slitt veldig med hjemlengsel i det siste, men det har heldigvis begynt å gå seg til. Jeg trives utrolig bra på skolen, og har venner i omtrent alle klassene mine. Jeg har noen venner som jeg står litt nærmere, som jeg er endel med på fritiden, f.eks Annie og Cassie. Disse to er herlige jenter som har gjort oppholdet mitt her så langt mye enklere!

Siden sist har det vel egentlig ikke skjedd så alt for mye, det går i det vanlige for det meste. En forskjell er at denne uken er homecoming-week! Så vi har hatt et spesielt tema å kle oss etter hver dag, moro å se hvor langt noen drar den. På mandag hadde vi fri, men på tirsdag var temaet "mismatch day", folk møtte opp i all slags stygge antrekk. I går (onsdag) var "decade-day", da så jeg også mye rart. Noen kledde seg som hippier, noen som Albert Einstein..haha. I dag er Superhero vs. Supervillain day, og folk har kledd seg ut som forskjellige helter/skurker, blant annet ser jeg endel i Batman og Supermann antrekk. I morgen er Spirit Day! Det vil si at alle møter i blått og hvitt, som er skolens farger. Vi har også en peprally i morgen, som visstnok skal vare lenge og være en big deal. Vi seniors slipper også tidlig for å holde en parade i 1-tiden med en flåtelignende greie vi har jobbet med de siste ukene :) Så langt veldig gøy, men veldig synd at selve homecoming-dansen ikke er en big deal her. Få går på den, og ingen pynter seg, fordi skolen har gjort det slik at den holdes rett etter homecoming-kampen..

Ellers går det bra med meg, jeg savner dere hjemme ufattelig mye men jeg begynner å føle meg mer og mer hjemme her også.

Bare for å legge til noen bilder;

Cassie og Mackenzie, herlige jenter begge to

Cassie + Lara, når vi var på roadtrip på lørdag. Samme dag var jeg også ute og spiste lunsj med Annie, og hadde bonfire med familien på kvelden :)

Smykket jeg bruker hver gang det passer antrekket - smykket fikk jeg av verdens beste mamma for et par måneder siden:)

Newspaper-rommet. 30 stasjonære Mac'er, 5 MacBook Air og tonnevis med kamerautstyr er blant annet noen av tingene vi i newspaper får bruke når vi vil - vi kan ta det med hjem og bruke det til privat bruk. (Bortsett fra de stasjonære dataene da, det hadde vært litt vanskelig haha..)
Newspaperklassen er generelt veldig chill, jeg tar enten bilder, sover, eller jobber med layout om vi har en papirutgave på vei.

Jeg er så fornøyd med hvor jeg havnet i USA - kunne ikke fått bedre match med familie :) og skolen er super! Fikk mitt første karakterkort i dag også - ingen F så langt! Fikk fire A's, en B og to C's. Fornøyd med det :)

Det føles så bra!

16.09.2013 @ 06:35 i Blogg 1 kommentar

Endelig kan jeg også si at jeg faktisk har folk å være med. Jeg har hatt en super helg fylt med latter, positiv gråting, og herlige mennesker!

Fredag kveld var jeg igjen på fotballkamp med Annie. Samantha var ikke med denne gangen, men jeg ble derimot kjent med ei ny jente som heter Brianna! Hun er supergrei og jeg likte henne veldig godt! Ble også kjent med ei morsom jente ved navn Ashley. De er alle greie jenter som jeg følte meg veldig komfortabel med. Kvelden var kjempekoselig og selv om jeg synes fotball er gørrkjedelig (med tanke på at det varer i tre timer..) og forstår veldig lite så synes jeg det er moro å være der med folk.

Meg og Brianna!

Etter en god natts søvn startet neste dag - og jeg la tidlig ut på shopping med Haylee. Vi kjørte feil en million ganger men vi fant omsider fram. Det var kjempekoselig! Senere på dagen ble jeg plukket opp hjemme av Cassie og Kaylee. De hadde også med seg ei jente jeg ikke kjente, ved navn Caitlin. Hun var koselig og vi dro og spiste middag på Chipotle. Å guri meg så store burritoer man fikk der - spiste ikke halve engang.. Etter middagen gikk vi litt rundt på Best Buy. Vi var der i omtrent en og en halv time og på den tiden rakk vi å bruke kundedoen tre ganger, spille multiplayer spill på iPad mini-ene, omtrent sprenge en iPhone-høyttaler fordi intelligente meg prøvde å koble til telefonen min istedenfor å trykke på "test"-knappen, noe som førte til DJ Broiler - Vannski på partynivå et par sekunder før jeg fikk revet telefonen av igjen, vi siklet på kameralinser og pcer og gudene vet hva, og kjøpte masse unødvendige ting vi aldri kommer til å bruke. Veldig gøy med andre ord! Etter dette dro vi på kino og så Insidious 2. Dette velger jeg å ikke skrive mye om, da får jeg ikke sove i natt... Men filmen var sykt bra!! Og jeg vant en gigantisk angry bird i en maskin utenfor kinosalen. Haha

Kaylee, Cassie, meg

Meg, Cassie, Kaylee & Caitlin

Et teknisk fantastisk fotografi av hunden til Cassie, haha.

Jeg sov hos Cassie den natten (sov og sov.. så film hos Cassie), og ble dagen etter plukket opp av Mom. Var litt med Haylee før Annie kom og plukket meg opp for å dra i kirken klokken 6. Jeg trives så utrooolig godt i ungdomsgruppen min i kirken, alle er så snille! Umulig å beskrive hva slags forhold jeg har til kirken og Gud akkurat nå - jeg hadde aldri trodd jeg var en person som kom til å vende den retningen, men ting har etter en hverdag i FCA (Fellowship of Christian Athletes) og Church on the Rock (ungdomsgruppen) gitt veldig mye mer mening og jeg trives kjempegodt i kirken og elsker alt vi gjør der. Vi synger, hører på (verdens kuleste) prest preke, vi ber, og vi diskuterer følsomme, og ikke så følsomme temaer som angår ungdom nå til dags. I dag var en veldig sterk samling og mange gråt og fikk hjelp av lederen vår (presten) til å forstå at det er helt greit. Han hjalp oss som synes temaet var tøft, og jeg kom så langt personlig på denne samlingen. Jeg fikk åpnet meg skikkelig og det føltes 100% riktig å gjøre det. Hadde også en veldig bra samtale på vei hjem igjen med Annie - og fikk verdens søteste melding fra henne før hun la seg, der hun skrev hvor glad hun var for at hun møtte meg og at hun gleder seg til å bli mer kjent med meg. Made my day! Dagen har vært suuper, til tross for et lite problem innad i vertsfamilien (som jeg fikk ordnet opp i rimelig kjapt), og jeg føler meg så hjemme i kirken min, jeg elsker det!!

For et par dager siden lagde jeg forresten boller til vertsfamilien - de EELSKET dem! Mom bare "ÅHH! Det lukter som et bakeri her!! Det ser nyyydelig ut og smaker fantastisk, kan du lage sånn hver dag??" hahah. Personlig syns jeg ikke de ble sånn superfine, men jaja.. Skal ikke klage på skryt:D

Jeg vet jeg er dårlig på å blogge og da kommer det lange blogger som denne.. Men men, bedre enn ingenting, og siden jeg hovedsakelig gjør dette for å ha det til å se tilbake på, så gjør det ikke så mye :)

Følg meg på twitter forresten: @ahmh96
Har 19 følgere woooho

Vi snakkes!

Go wildcats!

07.09.2013 @ 07:06 i Blogg 1 kommentar

Hei!

Først en stor takk og gigantisk klem til min allerbestevenn Karine, som fikk meg til å gråte og le om hverandre når jeg leste innlegget hun la ut her på bloggen min en stund tilbake. Er så glad i deg vennen!!

Over til tittelen; i dag har jeg vært på min første amerikanske fotballkamp! Det var gøy, og stemningen var på topp, men jeg skjønte absolutt ingenting om hvordan spillet egentlig ble spilt. Jeg bare jublet og heiet når de andre gjorde det, og irriterte meg over at det tok typ 45 minutter å få gjort unna 12 minutter aktivt spill, fordi kampen ble stoppet hele tiden..men det er visst normalt så jeg får vel bare venne meg til det haha. Jeg dro på kampen med to jenter som heter Annie og Samantha. Annie ble jeg kjent med på søndag, da hun plukket meg opp og kjørte meg hjem fra kirken. Hun er såå koselig og er også senior, som meg. Hun har sagt at hun gjerne vil ha meg med på ting hun gjør, så hun skal plukke meg opp og ta meg med i kirken denne søndagen også! Hun introduserte meg også for venninnen sin, Samantha (som jeg hele tiden har sagt at ser ut som en modell - og gjett hva, hun er en modell..hun ble Miss Teen Missouri 2013!). Hun er også utrolig koselig og jeg er kjempeglad jeg møtte disse jentene!! FCA (Fellowship of christian athletes) klubben hjalp meg virkelig når det gjelder vennefronten - stor takk til verdens kuleste lærere Mr. Magoffin og Mr. Bliss som har hjulpet meg på vei mot å få det bedre på skolen og møte folk på min alder!! Newspaper er også et fint sted å bli kjent med folk, og der er jeg hver dag, og alle der er superkoselige, og læreren er fantastisk kul. I dag hadde vi Food-party, læreren kaller det "bonding time" for at andre lærere/rektor ikke skal bli frustrerte haha. Men alt vi gjorde var å spise, spise og stjele mat for å ta med hjem for å kunne spise enda mer. Kjempekoselig og så mange spennende matretter. Har fått en gruppe å sitte med i lunsj nå, og de er sinnsykt morsomme og får meg alltid til å le. Min humor er også veldig lik dems, så vi går veldig godt overens!

Begynner å bli i overkant mye tekst nå - skal avslutte med noen bilder. Takk for støtten til alle dere der hjemme som har vært fantastiske gjennom den vanskelige perioden jeg har hatt - dere er best!

Og forresten - siden sist har jeg også farget håret mitt svart!

Hver gameday har elevene et tema de må følge klesmessig under kampene. I dag var det rødt, hvitt og blått/det amerikanske flagget. En drøss av oss kjøpte capser på walmart - vi var kanskje 60-70 stk som hadde capsen. Jeg kledde meg i hvit og blå kamptrøye, blå shorts og converse med alle tre fargene. Brukte også capsen med det amerikanske flagget på!:)

Samantha, meg og Annie! :)

Bandet varmer opp publikum før kampstart!

Det var en kjempekoselig kveld! Var i overkant varmt og bråkete, og slitsomt å stå oppreist i 3 timer - men en utrolig morsom opplevelse og jeg skal definitivt delta på resten av kampene og! School spiriten til skolen vår er helt syyk!!

I morgen skal jeg slappe av og rydde huset! kanskje jeg kan ta noen bilder med speilrefleksen og, siden jeg nå har pc. Så kan dere få noen ordentlige bilder for en gangs skyld:) Vi snakkes!:)

Et lite gjesteinnlegg

05.09.2013 @ 21:43 i Blogg 0 kommentarer

Da du først fortalte meg at du skulle på utveksling i USA, føltes det uvirkelig og så utrolig lenge til... Men dagen kom før det gikk helt opp for meg.
Jeg trodde det vanskligste var over når jeg snudde meg bort fra deg på flyplassen, men jeg tok så feil. Jeg savner deg så det gjør vondt...
Jeg savner alle de lange telefonsamtalene våre, alle de avtalte og spontane møtene, overnattingene, turene på mc'ern og feriene vi har hatt sammen.
Mest av alt savner jeg å le så jeg gråter og magen verker, dialekten din og å bare kunne løpe ned til deg hvis jeg kjedet meg.
Men uansett hvor stor avstanden mellom oss er, vil den aldri kunne skille oss!

Et bilde sier mer enn tusen ord, så de får si alt jeg ikke får skrevet.



Idag er det 29 dager siden vi stod på Gardemoen og tok farvell, og før du vet ordet av det står vi der igjen.

Din bestevenn, Karine

Syk

03.09.2013 @ 04:40 i Blogg 2 kommentarer

Ja..jeg visste jo at jeg på ett eller annet punkt kom til å bli syk men håpte helt ærlig på at det skulle komme litt seinere.

I dag (mandag) er Labor Day, og jeg har brukt hele dagen på sofaen. Har fått gjort noe klesvask, og jobbet meg gjennom hele sesong 1 av Ghost Whisperer, da en kanal har maraton. Nå begynner reklamene å bli veldig frustrerende, men jeg skal fullføre maratonet..
Jeg har feber så det holder, vondt i hele kroppen, oppkast og hodepine. Satser på at det er en influensa, om jeg ikke blir noe bedre snart drar vi til sykehuset (igjen..). Blir åpenbart ikke noe skole på meg i morgen, noe jeg er veldig misfornøyd med, vi skulle gjøre morsomme ting både i government og på treninga etter skolen. Har også mitt første fotooppdrag. Vurderer å dra inn kun for å gjøre oppdraget, men vet ikke enda..

Flaks for meg at jeg har lille Scrappy til å holde meg med selskap <3

Shopping og norske pannekaker

01.09.2013 @ 03:16 i Blogg 1 kommentar

Hei!

I dag har vært en begivenhetsrik, men dyr og slitsom dag. Stod opp i ni-tiden, for å dra på shopping. Planen var eeegentlig å stå opp åtte for å dra til nærmeste amish-samfunn og kjøpe frukt etc, men siden det var 40 grader og luftfuktigheten var på topp, droppet vi det. Vi dro heller til Oak Park, på et giga kjøpesenter. Og der brukte jeg alt for mye penger.. For å si det sånn; jeg skal ikke shoppe noe mer på et par måneder!

Elsker denne <3 tror ikke prisen skal nevnes..

Litt diverse.

Verdens deiligste undertøy og yogapants fra Victoria's Secret! Og litt andre småting:)

Diverse fra JCpenney.

Når vi var hjemme fra shoppinga så lagde jeg norske pannekaker til familien. Etter litt klabb med stekepannene, fikk jeg lagd det, og alle likte det veldig godt. Yey:)

I morgen har vi rydde og vaske dag, og på mandag er det labor day og fri fra skolen! Da skal vi til frisøren allemann:)

Vi snakkes senere!

Er Norge en by i Danmark?

31.08.2013 @ 05:55 i Blogg 0 kommentarer

Åh..amerikanere altså. De er så ufattelig morsomme noen ganger.

..går det isbjørner rundt i gatene i Norge?
..er Norge ved The Great Lakes?
..dere snakker engelsk i Norge, ikkesant?
..har dere fastfood i Norge?
..har dere vaskemaskiner i Norge?
..vet du hva pannekaker er?
..hvor i USA ligger Norge?
..spiser dere isbjørn?
..er det snø året rundt?
..har dere kyr i Norge?
..er det mange som kjører hest og vogn?
..er det normalt å ha hund i Norge?
..ligger Norge ved Italia?

Dette er noen av de mange idiotiske men hysteriske spørsmålene jeg får konstant. Veldig morsomt, men nesten litt trist hvor dårlig enkelte amerikanere er i geografi..oh, well!

Følg meg på instagram!

29.08.2013 @ 04:55 i Blogg 0 kommentarer

Jeg kommer nok til å oppdatere mye mer der enn her inne, da det er enklere.

Insta: annehelenehaugen
De som vil kan også adde meg på snap: ann3h

Jeg svever ikke på rosa skyer lengre

28.08.2013 @ 05:42 i Blogg 4 kommentarer

Nå har jeg endelig fått ting litt på styr og jeg føler meg noenlunde ok, ok nok til å skrive dette innlegget. Jeg vil ikke at dere skal få et inntrykk av at alt er perfekt - for det er det ikke. Jeg har hatt de tøffeste dagene jeg kunne forestilt meg de siste dagene, og jeg har nådd bunnpunktet hvor alt var svart og jeg ville ringe mamma og pappa og reise hjem. Jeg har grått meg i søvn to dager på rad, dyttet vennene mine unna for å prøve å gjøre det enklere å overkomme hjemlengselen, og unngått foreldrene mine hjemme i Norge.

De siste dagene, har vært jævlige. Jeg har ikke ord. Tunge, slitsomme, og alt for lange. Mandag ble jeg hentet tidlig fra skolen fordi jeg ikke klarte å være der. Jeg slet skikkelig og følte meg så utrolig alene, jeg har enda ingen å være med. Tirsdag, gikk fint, helt til en lærer i 3 time gjorde narr av meg og klærne mine foran 50 andre elever. Alle pekte på meg, lo av meg, snakket om meg. Jeg nådde enda et bunnpunkt, og i fjerde time, knakk jeg sammen. Jeg gråt, og gråt, og gråt, og klarte ikke stoppe. Det endte i at ei jente fulgte meg til councelors office, og jeg satt der i to timer, og klagde og gråt og snakket ut om alt jeg følte. Hun hørte på meg og ville gjøre alt for å hjelpe - og det endte med at vi omrokkerte hele timeplanen min slik at jeg skulle få flere timer med de jeg faktisk har blitt kjent med, og slik at sophomore klassene mine skulle bli byttet ut med junior/senior classes. Enkelte fag utgikk, jeg måtte ofre den lette kjemien og lette fransken, og har nå fransk 3 istedenfor 2, og honors chemistry 2 istedenfor vanlig chemistry 1. Men jeg fikk i bytte være med i newspaper, og jeg ble så ubeskrivelig glad for det.

For ikke å snakke om maten her. Mesteparten av maten gjør meg dårlig, og jeg føler meg skikkelig fæl når jeg spiser den. Jeg hadde ikke problemer med å spise fastfood hjemme, men her føler jeg meg av en eller annen grunn verre når jeg spiser den. Pluss at den gjør meg syk.

Oppi alt det negative, har vertsfamilien min vært helt FANTASTISK. De gjør virkelig alt for at jeg skal trives og ha det bra, og med en gang jeg fortalte Mom om situasjonen med læreren som gjorde narr av meg, så var hun rett på saken i løpet av et minutt og sendte en meget krass mail til skolen, som faktisk fikk læreren til å tenke seg kraftig om. De støtter meg gjennom alt og Mom passet på meg hele mandag ettermiddag, sørget for å la meg vite at de er glade i meg, og er her for meg, og at jeg kan snakke med de om absolutt alt. Jeg elsker virkelig vertsfamilien min - de er perfekte for meg.



It's not bad, it's not good - it's just different.

Jeg er i en dal nå men jeg er sakte men sikkert på vei opp. Jeg skal klare dette :)

Vi har kjøpt hest(er)!

23.08.2013 @ 23:05 i Blogg 2 kommentarer

Hellu!

Siden sist har det skjedd endel, som jeg nå tenkte å dele med dere. Vi har blant annet kjøpt hester, no big deal. Neida, men herregud, nå har vi to helt megaskjønne 1er-ponnier stående i hagen! De er dritsøte, og begge er registrerte renrasede quarterhester. En av de er mye ridd, en er litt mindre ridd. Jeg skal jobbe mest med Liz, som er den som er lite ridd, mens gutta skal kose seg med Foxy, som er litt stødigere og mer en turhest.

Dette er Liz.

Jeg har også siden sist begynt på tennis, vist at jeg suger i tennis, sluttet på tennis, og hatt to treninger i cross country. Så det er cross country som blir sporten min denne sesongen, selv om jeg er superdårlig i det og. Men laget er mindre, og vi blir ikke "rangert" og alle er SÅ hyggelige. Ikke at de ikke var hyggelige på tennisen, men man blir rangert og siden jeg var ny ble jeg alltid rangert nederst sammen med freshmen.. Uansett, Cross country er kjempegøy! Skal løpe første race 7 september!
Vi har også fått skolekort:

Jeg har vært på min første dyre-auksjon (herregud så mange hillbillies det var der):

Oog vertsmor har skjemt meg litt mer bort he-he, da hun kom hjem med dette til meg her en dag (blant annet ny fancy og sykt søt ridehjelm<3):

Alt i alt en foreløpig fin uke. Ting går bedre og bedre på skolen, folk begynner å kjenne meg igjen og jeg har en del folk å prate med. Jeg har meldt meg inn i student council og blir derfor fremover plukket opp av Mackenzie hver onsdag (slipper å ta buss<3) for å være med på møtene. Vi møtes også noen ganger på kveldene. Gleder meg!
Planene i helga er å sove, sove, sove og dra på worlds of fun, som er en svær fornøyelsespark i Kansas city :)

Vi snakkes!

AFS, state fair og Columbia

19.08.2013 @ 04:49 i Blogg 4 kommentarer

Nå sitter jeg i bilen på vei hjem fra Columbia og jeg har hatt det helt fantastisk denne helgen.

Helgen startet med AFS orientering, der vi brukte masse tid på å bli kjent med andre utvekslingselever i området, så vi hadde åpenbart en del kleine leker. På kvelden fredag hadde vi campfire, og spiste s'mores og ble tvunget til å synge nasjonalsangen vår foran alle. Jeg syns det var flaut nok å synge når vi var bare fem, kan ikke tenke meg hvordan det var for de som var helt alene..

Over: The norwegian girls<3

Over: herlige Helena fra Brasil! :)

På lørdag, på slutten av oppholdet, fikk vi t-skjorter, og raskt begynte folk å signere hverandres skjorter med søte hilsener på sitt eget språk. Så nå har jeg koselige og oppmuntrende hilsener på 20-30 forskjellige språk på t-skjorten, mange flere enn de som vises på bildet. Herlig minne, skal rett opp på veggen når jeg kommer hjem til Norge igjen neste år. For en fantastisk gjeng med mennesker!!

Det er også blitt bestemt av Mom og Dad at som graduation-gave, skal jeg få en toukers tur til California, (vi skal til los angeles, hollywood, universal studios, disneyland, og masse annet) i en RV på roadtrip, og da skal vi kjøre via Las Vegas, Rocky Mountains osv. Helt sykt! Grunnen til at jeg fikk vite det så tidlig er at vi skal begynne å planlegge allerede nå. Åå, gleder meg masse!! Vi skal også til Mall of America i en ferie og til St.Louis og Six flags en annen ferie! Og til uka skal jeg og Dad ut for å se på noen hester, da vi skal skaffe en til på gården siden han vil jeg skal vedlikeholde kunnskapene mine. De skjemmer meg virkelig bort, og enn hvor mye jeg sier de absolutt ikke trenger å gi meg slike ting så vil de absolutt gjøre det. De tar også utrolig godt vare på meg og støtter meg og gjør dagene mine tusen ganger bedre ved å vise at de virkelig bryr seg og vil meg bare vel.

Dagen i dag var super, jeg har spist alt for mye, men det var verdt det! Vi var på Missouri state fair, der var det sykt mye fritert mat, masse dyr og MASSE karuseller. Tok noen karuseller med Travis (vbror), og det var moro! Fikk også sett på RV'en vi skal leie til California-turen. Den er giiiga!! Kikket på noen andre RV'er også men den vi skal leie er definitivt finest. Etter state fair dro vi til Columbia og hjalp Samantha med å flytte inn de siste tingene sine i den nye studentleiligheten sin. Vi var også ute og spiste på Cheddar's og mye annet. Nå er vi på vei hjem, når vi er hjemme skal jeg levere en assignment som er due i morgen, så skal jeg stupe i seng.



Meg og Haylee, kona til vertsbror Travis. Hun er kun et år eldre enn meg og helt HERLIG. Hun er alltid så morsom og grei, og vi går utrolig godt overens!

Dette er den vi skal leie!

Løkringer på Cheddar's <3

Neste helg skal vi på mer hestejakt, og på søndag skal vi på worlds of fun + oceans of fun!! Yey :-D og i morgen starter jeg med tennis for fullt.

Dette ble et laaaangt innlegg, med mye tekst, beklager for det :p

Timeplanendring

16.08.2013 @ 05:40 i Blogg 0 kommentarer

Hei!

Dagen i dag gikk mye bedre enn den i går når det kommer til skolen. Jeg hadde noen å sitte med, og pratet med noen hele tiden. Mye forskjellige folk og en del yngre enn meg pga klassevalgene mine, men altså, folk snakker til meg, og jeg klarer å holde en samtale med dem, det er det som bryr meg. Fikk også ordnet så jeg får byttet ut college math klassen min i dag, skal ta AP calculus istedenfor. Det er den vanskeligste matematikken skolen min har og den passet bedre til det norske R1 pensumet.

Så nå ser timeplanen min slik ut:
1st period: Chemistry 1
2nd period: Child Development (dette faget er såå kult, vi må ha med sånne babydokker hjem og bruke en sånn gravidmage rundt på skolen haha sykt kleint)
3rd period: Physics 1 (ELSKER læreren i dette faget!!!)
4th period: Advisory/Lunch
5th period: American Government
6th period: AP calculus
7th period: British Litterature (denne læreren er også utrolig kul)
8th period: French 2

En helt ok timeplan, men litt for mange "kompliserte" fag etter min smak, men.. Skal jeg utdanne meg innen realfag så må jeg takle det!

I går gjorde Mom og Dad dagen mye bedre ved å hjelpe meg over på andre tanker etter skolen. Vi hadde en lang prat først og jeg fikk fortalt om hvordan jeg hadde det og hva jeg følte, og snevet av hjemlengsel jeg fikk etter den dårlige dagen forsvant. De tar så godt vare på meg og er så forståelsesfulle at jeg blir sjokkert over det hver dag! Utrolig herlige mennesker.
Men ikke bekymre dere mamma og pappa der hjemme i Norge, dere vil ALLTID være de beste. <3

I dag lagde Mom lunsj til meg, og pga at jeg var litt nervøs, hadde hun lagt en lapp i lunsjposen min der det sto "have a good day :)", gjorde dagen min straks mye bedre og lettere.

I går kveld dro vi ut og spiste på ihop og var på kino. Vi så "The millers" eller noe, syykt morsom film. Kjempekoselig kveld!!

I morgen drar jeg på AFS orientering og når jeg kommer hjem på lørdag så reiser vi direkte til Columbia (ca 2 timer kjøring) for å hjelpe Samantha med å flytte inn i sin nye hybel, og på vei hjem på søndag skal vi innom Missouri State Fair. Gleder meg!! Men blir neppe noe blogging. Skal prøve å få tatt en del bilder !

Vi snakkes senere! :)

Første skoledag

15.08.2013 @ 00:08 i Blogg 3 kommentarer

Første skoledag viste seg å bli veldig annerledes enn jeg hadde håpet. Jeg opplevde ikke "utvekslingsmarerittet", å spise lunsj på do, men jeg satt alene hele lunsjen og var generelt alene hele dagen. Ingen viste noe særlig interesse og enkelte så bare rart på meg når jeg snakka til dem som om jeg var en alien fra en annen planet eller noe. Jeg håper det går seg til etterhvert, og jeg antar det blir mye bedre så snart jeg kommer i gang med skolesport.
Dagen ble straks bedre når jeg kom hjem og fikk pratet skikkelig med vertsmor og ble møtt av en stk selskapssyk Scrappy:)

Første skoledag i morgen

14.08.2013 @ 01:06 i Blogg 0 kommentarer

Hei!

I går var jeg som tidligere sagt på "meet The teacher night" og fikk hilst på alle lærerene mine. De virker kjempekule og greie, men tror fransklæreren min var litt skuffet over hvor dårlig jeg var i fransk til å ha hatt det i fire år...eeehehe.

I morgen er første skoledag og alle seniors skal sjekke inn klokka 10:00. Så jeg trenger ikke stå opp grytidlig. Skal også starte tennistreninger i morgen eller på torsdag, da vi hadde så flaks at når vi var ute på kjøretur i dag, hadde jentetennisen trening slik at vi fikk pratet med treneren (som forresten er sykt grei). Håper ikke jeg skjemmer ut hele tennislaget med tanke på at jeg ikke vet hva det går ut på, og de var 6 beste laget i staten i fjor..

Bebi<3

Shopping and fast food

12.08.2013 @ 06:38 i Blogg 2 kommentarer

To supre dager er over, og jeg skal straks legge meg og sove. Dere der hjemme i Norge skal vel snart stå opp regner jeg med.

I går var jeg på et kjøpesenter med Sam og Haylee, og fikk dratt innom de mest kjente butikkene.
I dag har dagen vært fylt med latterkramper, shopping, fastfood-testing og bowling. Jeg dro med Mom, Sam og Haylee på shopping i Overland Park, Kansas. Fikk handlet ufattelig mye (for mye kanskje..), og er veldig fornøyd. Vi har testet ut all slags fast food, noe godt og noe ikke. På kvelden var vi tre på bowling sammen med Dad og Travis. Jeg tapte med alt for mange poeng....

Vi har akkurat kommet hjem, og vi dro innom Sonic og kjøpte half-prized milkshakes igjen. Bestilte meg også akkurat noen nye deksler til den nye iPhonen min på eBay. I morgen er det "meet the teacher night" og jeg skal bli kjent med skolen jeg skal gå på det kommende året. Første dag er på onsdag!!
Jeg har ikke ord for hvor bra jeg har det her og jeg er så glad for at jeg har fått denne muligheten, jeg er utrolig heldig.

Mamma og pappa, jeg elsker dere så høyt, dere er de mest støttende foreldrene man kan få og jeg savner dere masse, tusen takk for at dere lot meg dra hit og ga meg denne muligheten. Dere er best!

Legger igjen ved noen bilder fra de siste dagene. Pcen min er ikke kommet enda så jeg blogger fra mobil, så det blir mobilbilder..

Vi var på en dyrebutikk i går, og her er det lov å selge hunder og katter i butikkene. Fikk æren av å holde to herlige skapninger mens vi var der!

Kjøpte meg også nok drikke for en hel dag.

Et av antrekkene jeg kjøpte i dag. Elsker det!!

Skal prøve å oppdatere igjen snart!

De første dagene

10.08.2013 @ 19:45 i Blogg 2 kommentarer

Hei!
Jeg skal ikke komme med teite unnskyldninger for hvorfor jeg ikke har blogget, så jeg sier det bare som det er. Jeg har ikke giddet, og har prioritert å bli kjent med familien min her borte. Men nå er det vel kanskje på tide å oppdatere dere litt!

Jeg startet reisen min onsdag den 7, og det var en lang, krevende reise. Først en to timers flytur til London, og så en ti timers flytur til Houston, Texas. Den siste turen gikk faktisk merkelig raskt, og vi satt og så film og spilte hele turen. Vi fikk masse mat og det var en grei tur.
Deretter sov vi en natt i Houston, og det var fantastisk deilig å legge seg ned i en seng og sove. Vi måtte opp klokka fire på morran den 8, for å dra til flyplassen og fly videre.
Vi tok fly fra Houston til Dallas, og fra Dallas til Kansas City. På et hotell i Kansas City ventet vi på vertsfamiliene våre og det var noe av det mest nervepirrende jeg har vært med på. Noen gang. Men så dukket vertsfar opp, og praten gikk i ett fra første sekund. Ingen pinlige stillheter, det føltes bare helt naturlig å snakke med han om alt og ingenting.
Så ankom vi huset etter en times kjøretur, og der møtte jeg vertsmor, vertssøster (som ikke bor hjemme) og hunden Scrappy. Vi spiste en god middag og jeg følte meg veldig bra.

Samme kveld dro vi ut for å kjøpe "half prized milkshakes" og pretzel hot dogs. Det er så snålt, de bruker pretzels til ALT, og jeg liker de ikke engang..haha. Fikk også prøvd masse andre ting, som twinkies, pop tarts (yummy!!) og forskjellige typer brus. Vertsfar er bombesikker på at jeg kommer til å bli dårlig av all maten de vil ha meg til å prøve..

I går pakket jeg ut tingene mine og vi hadde en rolig dag, men det var helt ok. Jeg gikk ut og hilste på faren til vertsmor, hesten hans og hønene deres. De bor rett ved siden av oss. Han var veldig koselig og hesten var superfin. Jeg ble mer kjent med familien i løpet av dagen og fikk møtt litt flere folk. Vi dro også på walmart, og der brukte jeg 80 dollar..tehe. Alt i alt en super dag.

Jeg er kjempefornøyd med familien og føler meg veldig hjemme her. Vi har samme interesser, og praten går så lett som bare det og engelsken min blir bedre og bedre hele tiden. Nå kan jeg snakke i ett kjør på lik linje som dem uten at det stokker seg, selv om jeg enda har en ganske rar aksent. Det hender også at jeg bruker norske bindeord, men de ser ikke ut til å legge noe særlig merke til det så det går fint. Jeg har det virkelig kjempebra her og har nå blitt kjent med fire seniors jeg skal gå med. De er så koselige alle sammen!!

Oi, dette Ble mye tekst.. Vel! Legger til noen bilder fra de siste dagene.

Scrappy vekker meg på morran :)

Hesten vi har i bakhagen

Jeg skal prøøve å bli flinkere til å blogge, men lover ingenting.
I dag er det syyykt varmt, så vi skal ut og kjøpe frozen yoghurt nå. Vertsmor og vertsfar er på jobb så jeg og Samantha er alene hjemme!

Vi snakkes :)

  • Anne Helene 18, Skedsmo
    Jeg er ei jente fra Skedsmo i Akershus, som reiser på utveksling til USA skoleåret 2013-2014 :) Organisasjonen jeg reiser med er AFS, og jeg er veldig fornøyd med de.
  • MAIL: anne_helene_96@hotmail.com FACE: Anne Helene Moen Haugen INSTA: annehelenehaugen
  • Innhold 3
hits